Føles som

Det føles som det er 100år siden sist jeg skeiv i bloggen min. Det er nok ikke riktig så lenge siden, men ikke langt unna. Her skjer noe hver eneste dag, hele dagen og jeg rekker skjelden å sette meg ned for å skrive et lengere innlegg.
Mange syns blogging er kunn for å vise seg frem til resten av verden. For meg er det et sted hvor jeg kan dele tankene mine, filosofiene mine og meningene mine. Man trenger ikke kommentere innleggene, men det er veldig hyggelig med tilbakemelding på innleggene.

Til helgen er det dåp. Da skal minstegullet mitt døpes på samme sted som storebroren selv om vi har flytta på oss siden sist. Jeg gleder meg veldig til å få samlet familiene igjen. Spesielt nå før jul er det ekstra stas å møtes, spise litt sammen og la skravla gå :-)

Skal kjøpe meg ny pc, siden den jeg har nå synger på siste vers. Skal prøve å få gjort det før jul.


- Karoline Aleksandra

"Lege"

I dag ringte jeg til legekontoret der fastlegen min holder til. Jeg skulle ha meg ny time til kontroll.
Der ble jeg møtt i andre enden av ei kjerring som trodde hun var lege. Fastlegen min hadde enda ferie, noe hun har hatt nå hele sommeren, og da kunne jeg ikke få ny time, sa hun i andre enden. Da måtte jeg minne henne på at jeg ikke har vært hos legen sidne i mars, og at jordmora mi er litt hysterisk for at det ikke er noe lege som har sett på blodtrykket mitt.


Jeg spurte da om det ikke var noe annen lege som kunne ta meg inn. Både jeg og Jan-erik har samme fastlege, og han har vært hos legen 2 ganger etter at hun tok ferie og det har aldri vært noe spørsmål når han har ringt etter time. Men nå var a veldig vanskelig.

- Er det noe spesiell grunn til at du må til legen i neste uke???
- Når var du hos JM sist???
- Er det noe som feiler deg???
- Har du vondt no sted???
- Har du angst??? Bla bla bla

Altså, dette var en rekke spørsmål hun stilte meg etter at jeg hadde bedt om en time i neste uke. En helt vanlig svangerskapskontroll som alle gravide i Norge må gjennom. Nå som jeg er i uke 34, skal jeg annenhver uke til JM og annenhver uke til lege. Og hos legen har jeg ikke vært siden i Mars. Enda vååååger hun å være vrang å late som hun vet alt.

De gangene Jan-Erik har ringt etter time har han fått det på dagen, og vi har akkurat samme fastlege. Så til dere kjerringer som hadde en drøm om å bli sykepleier for 40 år siden, men som ikke kom inn, gjør jobben deres! Det er å ta tlf, sette opp en time! Ikke sitt der å lat som om dere er noe dere ikke er. Når man ringer etter time, er det ikke for morro skyld. Det er en grunn til det og man må bli tatt på alvor. Ikke som om hele svangerskapet bare er en vits.

Sykehuset

I går var jeg på kontroll hos jordmora mi på helsestasjon. Alt var bra med meg, men hun engstet seg for den lille i magen min. Hun fikk det samme magemålet denne gangen som sist jeg var der. Et tegn på at han kanskje ikke tar til seg nok næring. Så hun ringte inn til Akershus Universitetssykehus (Ahus) for å høre om dem hadde tid til å ta meg inn nå fortløpende. Da fikk jeg tilbud om ultralyd/vekstkontroll. Og det måtte skje med en gang. Så det var bare å hive seg i bilen å ringe til Jan-Erik som passet Torkild.

Jeg kjørte motorveien inn til Oslo, og lå i alt fra 90 til 120 km/t. (kjører man under det blir det kø)
Fikk parkert denne kjerra mi i parkeringshuset og gikk inn på GYN Poliklinikken.

På venterommet satt det blandt annet to unge jenter jeg la spess merke til. Hun ene med et barn på armen og hun andre med magen under haka. Hun hadde tydeligvis vært inne til UL og fått vite at barne hun hadde i magen sin ikke var levende. Det kom en jordmor inn på venterommet å viste henne papirene hennes og så at hun kunne velge selv om de skulle ta den ut med KS eller om hun ville føde den vanlig. :( Hun gråt og ville ikke tro det som hadde skjedd. Hun ble nesten sint på jordmora som hadde undersøkt henne. Heldigvis tok hun dem med seg inn på et annet rom slik at vi andre gravide slapp å se på hvordan hun hadde det.

Jeg hadde ventet i over 1 time og satt til slutt alene på venterommet. Bladde gjennom alle bladene på bordet. Så hørte jeg noen komme subbene gjennom korridoren.
- "Johansen?" Å f* f***! tenkte jeg. . Det er Thomas jo. Den hotteste overlegen på hele Ahus. Jeg snudde meg å sa -"det er ikke flere her, det er bare meg" . . Kunne kjenne at jeg rødmet mer og mer. Å JEG SOM IKKE HADDE SMINKE PÅ MEG!?

-" Nei, okei. " sa han.
- "Hva er navnet ditt da?" spurte han . .
- "Karoline . . Vollan "

Han ble borte i fem minutter før han kom tilbake å rakk frem hånda til meg.
-"Hei -Thomas, heter jeg. Gynekolog."

Jeg nappa med meg håndveska mi å gikk etter den flotte karen inn på undersøkelsesrommet.
Han skravlet om hvordan jeg hadde det med en liten hjemme og hvordan fødselen min var. Jeg la meg på senga under flatskjermen og bretta frem magen.
Han gjorde klar ultralydapparatet, mens jeg tenkte "tenk at jeg skulle ha så j**** flaks å møte deg i real life". Var jo sikkert rød som en blomme i trynet :S

Han kunne raskt konstatere at alt var bra med den lille i magen . Han var nok litt stor i stedet for liten, sa han.
-"Men det er jo helt naturlig siden du er ganske stor selv." sa han. .
Jeg snudde meg mot han å løftet på det ene øyenbrynet. .
- "Nei ikke sånn ment!! Det var ikke sånn jeg mente det" sa han litt desperat.
-" Det er heeelt greit det, jeg vet at jeg ikke er av den minste typen mennesker".
Han lo å ble kjemperød i ansiktet og sa at han syntes jeg hadde en kjempefin mage :D Da var dagen, uka og kanskje året mitt reddet! Håhå, dere kan bare kalle meg feit, men dr.Thomas sier jeg har fin mage ;o)

Han var fornøyd med undersøkelsen og sendte meg hjem igjen. Ingenting å bekymre seg for :o) Jeg fløy gjennom hele sykehuset på en rosa liten sky mens jeg ringte mamma for å fortelle hvordan det hadde gått :o)
Morro med sånne dager også innimellom. <3

Dagens kjøp

I dag tok jeg vel litt av, og kortet mitt gikk varmt en stund. Ble både klær, klokke, kamera og hårføner. (se bort fra tørkestativet mitt... det regnet ute og jeg måtte ta det inn ;p)

Er skjeldent jeg har penger til overs, så jeg kjøpte liksågreit det jeg trenger. Veldig typisk meg.
Torkild fikk nye klær og no leker. Skulle vel hatt en ny vogn også, sånn at vi får plass til lillebroren hans også til høsten. Får se hva vi finner i sverige i morra :o)

Nå er det bare en fancy TV på veggen her som mangler, får se hvor mye det blir til overs neste mnd etter at regningene er betalt. Er morro med ting som kan fungere normalt lenge uten at det blir ødelagt. Er overbevist om at en TV på veggen er mer praktisk enn en på gulvet. Med tanke på at jeg snart har to små barn som raser rundt her etter hverandre. Kjøpte også en ny harddisk. Siden den lille laptopen min ikke har no spess plass til bilder, filmer og musikk. Da er det kjekt med 500GB ekstra stående disponibel for sånt.

I morra reiser vi en tur sammen med Bæmmi til sverige. Handle litt å legge i frysern. Så blir det vel litt godis også kan jeg tenke meg, siden det er lørdag. Vel, jeg håper dere får en super helg, og ikke regner bort :o)

Klem fra meg <3

Hvordan er det egentlig å være en tennåringsmor?

Vel, det er sikkert mange andre tennåringer som lurer på hvordan det er å ha barn i ung alder. Jeg selv fikk min første sønn 9 dager etter jeg hadde fylt 19 år. Selv om jeg ikke er den yngste jeg vet om som har blitt mor, er det nok mange som tenker at det er alt for ungt å få barn som 19 åring.

Når man blir mor i ung alder kan man risikere å kanskje må utsette utdanning i noen år, eller kanskje aldri får mulighet til å ta noe utdannelse. Jeg ser på det å ha et yrke som veldig viktig. Derfor valgte jeg å fullføre videregående og hjelplepleierutdanningen selv om jeg var gravid. Noe jeg setter veldig pris på den dag i dag.

Men hvorfor tror mange at det er så mye bedre å vente med å få barn til man er blitt "voksen"? Hva er voksen? Er det når man har utdannelse? Når man er gift? Når man har fylt 30? Eller kanskje det er først når man får barn at man blir voksen?

Har man da liksom mer erfaring med barn enn oss som er litt yngre? Eller kanskje dem har mer forståelse for hvordan det er å være et barn?
Jeg forsvarer ikke 15-åringer som får barn, slett ikke, men det finnes flinke mødre i tennårene også.

Jeg opplevde noe rart her om dagen når jeg var hos jordmora mi. Vi satt å snakket om dette å få to så tette barn. Vi har alltid hatt dype og litt filosofiske samtaler om det meste egentlig. Så kom vi inn på dette temaet "ung mor". Hun ble mer alvorlig og syntes man skulle følge opp disse tennåringsmødrene mer enn "voksne" mødre.
Hm, sa jeg. Jeg kan ikke si at jeg har fått noe spess oppfølging etter fødsel jeg asså? Jeg er jo bare 19 år, og venter barn nr to til høsten.

Hun snudde seg i stolen sin å avbrøt "screensavern" på pcn med musa. . . . 08 08 89 . . . Ja du blir jo ikke 20 før i august du??
Vel, etter det ble det en helt annen lyd i stolen ved pcn. Det var som å starte på nytt. Da ble jeg plutselig en "tennåringsmor". Nå skulle jeg få ny time hos henne etter 2 uker, selv om jeg bare var i uke 26. KUN fordi hun oppdaga at jeg var 19 år.

Og hvordan skal man reagere på noe sånt? Siden jeg er alene, gjør det ikke noe å ha noen å snakke med innimellom om livet generelt. Det er faktisk ganske godt. Snakke med noen som har levd et langt liv og har erfaring med mange unger selv.

Jeg hørte på radioen her om dagen en dame som snakket om akkurat dette temaet. Det å være ung mor. Hun kunne aldri i verden tenke seg å få barn med den fyren hun var sammen med på videregående. En større slubbert kunne hun ikke huske å ha kjent. En barnslig 20 åring som ikke visste bak frem på hvedagen. Så hun ba unge jenter om å tenke seg om 3-4 kanskje 5 ganger før dem fikk barn med kjæresten sin. Jeg sier ikke at alle er sånn når dem er 20, men alt for mange er det. Det har nok flere unge mødre erfart. Selv jeg, som fikk barn med en på 25 år, har blitt skuffa mer enn en gang, og bor nå alene.
Det er nok et av de største problemene som ung mor, vil jeg tro.

Uansett har jeg fått så mye positivt ut av det å være mor, som ingen uten barn kan tenke seg. Det å være mor til et barn er etter min mening, meningen med livet. Det å føde noe man har bært inni seg i 9 mnd er helt fantastisk. Uansett om man er ung eller gammel.

Andreas?

Hva syns dere om det navnet? Har gått litt bort fra Aksel i og med at jeg kjenner mange som endten skal kalle ungen sin det, eller som har en unge som heter det. Jeg skulle egentlig hete Andreas vist jeg ble en gutt, men nå ble jeg jo ikke det. (hvorfor i all verden ble det ikke Andrea da??) Uansett, jeg liker navnet og har tenkt mye på om jeg skal kalle sønnen min for det. Jan-Erik var positiv (som vanlig) til forslaget mitt. Men er åpen for forslag :o)

I dag har vi vært på Lillestrøm sammen med mamma. Kjøpt meg nye sko og nye solbriller. Bare sånn billige solbriller. I og med at jeg har en sønn som er veldig fasinert av sånt, blir det
fort ødelagt. Og når vi gikk rundt inne på storsenteret kjente jeg at beina mine, nok en gang, var på vei til å sprenge joggeskoene mine. Så jeg måtte inn på en skobutikk å kjøpe meg et par med flippflopp-sandaler, som jeg brukte i hele fjord. Så nå skal bare sommeren komme.

Fikk litt ekstra penger på konto i dag. Så jeg kikker etter en ny sofa. En større som rommer litt mer folk enn denne jeg har nå. MAX 2 stk, som ikke må være redd for å sitte litt oppå hverandre. Er vondt å ligge flatt i den også. Er vel ca 160 lang eller no sånt. Og når kroppen min er over 180, blir det mye krom i ryggen ;p

Skal også invistere i et kamera. Når man har barn er det viktig å ta mye bilder. Og med et godt kamera kan man lage store forstørrelser som man kan henge på veggen :o)

I morra skal jeg ut på leting etter noe pent til Birgitte som får baby på mandag. Jeg vet hvor kosli det er å få pakker i forbindelse med fødsel. Er greit å få ting på forrhånd siden man ofte er sliten etterpå og vil helst være hjemme i fred. Gleder meg!

Mamma først, så alt annet.

I dag blir det en slitsom dag. Sov nesten ingenting i natt. Bare lå å stirra i taket mens jeg hadde et lite håp om å sova. Det er om natta lillebabyen min er våken, og begynner nå å bli stor. Sparker og ordner i magen min. Da vil jeg jo aller helst ligge våken med begge hendene på magen å kjenne på hvor sterke spark han har.

Nå sitter Torkild min på gulvet å ser på Wenche på God Morgen Norge som lager potetsalat, med en mariekjeks i hånda. Klokka er snart halv ti, og snart leggetid igjen for den lille guttn min.
Han sover et par timer på formidagen som regel. Da er det deilig å hive seg ned på sofaen eller gå å ta en lang dusj. Når han sover, eier jeg ingen bekymmring :o)

Så vil jeg bare beklage om det er mye skrivefeil. Her mangler flere bokstaver, er bare stubbene igjen av tastaturet. Takket være min litt klåfingra sønn som skal pakke alt i munnen. Med de små fingrene hans, kommer han seg LETT under tastaturet for å rive opp bokstavene.

Mamma sin beste venn med diesel-lua si. Her på vei til Jessheim for å kikke litt inne på lekebutikken. Jeg sikla litt på no vogner innpå der. Mye fint dem lager asså.
Vi har også vært hos "farfar" i dag, sammen med Jan-Erik.

Torkild har nå 7 tenner i en alder av 9 mnd. Alle de forran både oppe og nede.
Han står helt alene, men går ikke enda. Det er nok litt tidlig enda.
Spiser alt fra mariekjeks til store skåler med havregrøt. Elsker noe å pakke i munnen til en hver tid. Er en stund siden vi har vært på kontroll nå, men han veier nok et sted mellom 11 og 13 KG tenker jeg. En stor gutt med andre ord. Ca 80 cm lang.

Dagens sang

Livets lære

Barn som er vant til spydigheter lærer å bli usikre.
Barn som er vant til kritikk lærer å fordømme.
Barn som er vant til mistillit lærer å fare med fusk.
Barn som er vant til motvilje lærer seg å hate.
Barn som er vant til hengivenhet lærer å bli glad i andre.
Barn som er vant til oppmuntring lærer å vise tillit.
Barn som er vant til oppriktighet lærer å skjelne sannhet fra løgn
Barn som er vant til ros lærer å påskjønne andre
Barn som er vant til hjelpsomhet lærer å vise omtanke
Barn som er vant til å lese lærer seg å tenke.
Barn som er vant til tålmodighet lærer å vise forståelse.
Barn som er vant til til lykke vil finne kjærlighet og skjønnhet.